Til toppen
Hva gjør bukkejakta så spesiell?

Hva gjør bukkejakta så spesiell?

Hva er det med denne bukkejakta som er så fascinerende? Av alle jaktpremierene i løpet av en jaktsesong så er 10. august en av de større for veldig mange jegere i Norge.

Man legger seg om kvelden den 9 august, og søvnen lar vente på seg. Alt går igjennom hodet på engang. Kommer bukken? Er brunsten helt over for i år? Spiller været på lag? Det er denne jakta som for mange setter i gang jakthøsten og fordelene er jo at det fortsatt er lange lyse kvelder og man kan jakte i lett bekledning fordi sommeren ikke har sluppet taket helt enda. 

Noe som er veldig spennende med bukkejakta er lokkingen. Det er noe helt spesielt med det å få inn dyr på lokk. Og rådyr er noe av det som kanskje er lettest å lokke inn om man skal sammenligne med reven og ikke minst hjortebukken. Jeg skal ikke si at det er lett, for det er ikke slik at man har 100% uttelling på lokkepostene, men det er noe med det at de kommer så rett på og virker så «på» når de hører fløyta. Så for min del kjenner jeg på meg at dette med bukkefeber er en altfor reell greie, og 10. august er en av dagene jeg må være ute med børse og kamera. Selv om jeg pleier å få ut litt steam noen måneder tidligere ved å reise til Skottland ett par turer enten på vinteren eller våren, så er det noe eget med premieren på hjemlige trakter. 

Når man er ute på sommeren så ser man jo fort hva som er i terrenget og hvis man har fine terreng og forvalter riktig så er det mange plasser i Norge som har gode forhold til å gi fine gevir også. Nå skal vi ikke legge opp til en reinspikka troféjakt, men det er ikke til å stikke under en stol at det er litt ekstra moro når det er en voksen, staslig kar som felles. En du kanskje har fulgt i mange år og vet at er på vei i retur. Det er liksom en premie i form av god forvaltning og ikke minst tålmodighet. 

Personlig reiser jeg et stykke i Norge også for å få jakte rådyr, da jeg bor i den eneste lille kroken av dette landet som ikke har en egen bestand av disse flotte dyrene. Tradisjonen er hengekøye, tarp og en god del mygg/knott. Det hører også til at vi har en bukk i området hvor vi har camp, som går der år etter år. Den vekker oss relativt greit når vinden står rett mot han der vi ligger i soveposen. Det ene året kom han forbi oss i tussmørket og bjeffet så inni granskauen at jeg bråvåknet med gåsehud over hele kroppen! For en opplevelse.

Tidlig om morgenen så er det fortsatt mulig å få med seg bukkene som passer godt på geita, og som lokkejeger så vet man at det er ikke alltid bukken man trenger å lokke inn. Klarer du å få geita interessert så kommer bukken ofte etter for å passe på. Og det gjør noe med adrenalinet. Stort sett så er jo bukkene ferdig med sitt når det er jaktstart, men de passer fortsatt på at ikke det er noen andre som kommer for å gjøre ett siste forsøk på å få genene sine videreført. Følger du med i samme område igjennom sommeren så ser man at det er samme bukken som stort sett henger etter geita, om det ikke har kommet en større og tøffere kar inn og tatt over. Men når vi har kommet forbi mai måned så er det lite sannsynlig, for det er i denne perioden at de hevder revir og finner sine plasser. Derfor jakter vi også mye på våren i Skottland også, da spesielt i mai. Bukkene er mer aktive da og man kan lett få inn flere bukker i samme område når en blir tatt ut. 

For meg har dette blitt en av mine favoritter å jakte på. Det er liksom så lite som skal til når både sommerværet og bukkene spiller på lag. Ikke misforstå meg, jeg sier ikke at dette er dritlett, men det er lett i form av at man har litt bedre tid. Du trenger ikke kjempe like hardt mot klokken og mørket som er her i desember. Jeg kan ligge i soveposen hele dagen å høre på regnet som treffer tarpen, men så fort det gir seg, så er jeg på plass og prøver meg på en lokkeøkt. For rådyrene kan fort være aktive mellom bygene de også. Det er dette som er så flott med rådyrjakta på sommeren - nemlig «bukkefeberen» alle snakker om. Den er så ekte. Har du ikke skutt rådyrbukk før, så vil jeg nesten tørre påstå at du blir en helt annen jeger etter at du har felt ditt første rådyr. Samtidig er det en jaktform som er veldig lett å utøve alene, for en stor bukk er jo ikke større enn at man klarer å håndtere den lett selv. Like lett er det ikke med en elg for eksempel, da trenger man fort litt mer hjelp. 

For de som ønsker å jakte på rådyr så finnes det mye terreng ute på iNatur sine sider (jeg går ikke god for alle disse, for jeg har ikke oversikt over alle og vet jo ikke om de er gode. Men jeg vet de ligger ute). Ellers er det mye fine muligheter i nabolandet vårt, samt Skottland og England som nevnt tidligere. 

En liten utstyrsliste for en bukkejeger:

  • Tynne hansker og en hette som dekker ansiktet. Det er stort sett dette som avslører deg først, så det kan være greit å dekke seg til såpass at du kan bevege hender og hodet uten at det avslører deg.

  • Skytestøtte av stående type. Dette er jo ikke et must, men personlig har jeg brukt mye av det de siste årene, og synes det er kjekt å kunne stå oppreist. Da har jeg mer oversikt.

  • Termacell! Det er tross alt ikke senhøst enda, og tro meg, enkelte plasser er mygg og knott en enormt stor plage. Spesielt i det solen er på vei ned eller opp. Er det i tillegg vindstille så er de små krabatene over alt. 

  • En god lokkefløyte. Som det er med revejakta så er det aller viktigste at du klarer å bruke den skikkelig. Sett deg inn i bruken av fløyta før du er på post, for da er det nemlig for sent å øve.

 

Skitt jakt! / Hilsen Joakim! (@jegerbloggen)