Reinsjakt med kalv på kvoten!

Jeg fikk med meg Joar på tur og vi hadde kalvekort denne dagen. Jeg hadde nemlig børen fra min første rein litt for langt fremme i hjernebarken, og derfor ble det kalv i år. Klokka ringte tidlig om morgenen. Vi skulle tidlig opp slik at vi fikk brukt dagen godt. Værvarselet på Yr fortalte oss at det fra klokken 11 skulle komme en del nedbør resten av dagen (de tok heldigvis feil!). Vi pakket sekkene våre og kjørte et stykke opp i fjellsiden der vi skulle gå opp. Glade for at vi allerede der fikk hentet inn noen høydemeter. Da vi stod og klargjorde oss for en lang dag, fikk jeg pluselig se reinen stå i silhuett helt i enden av fjellet som vi kunne se fra parkeringen. Det var ganske drygt å gå helt ut dit, men det var i hvert fall en sikker observasjon. 

Klokken 06:00 var vi på vei helt alene inn i fjellheimen. Ingen andre hadde kommet enda. Vi kjørte på oppover og slukte høydemetre relativt kjapt på fine stier. Så dro vi oss utover langsiden, for å begynne og sluke kilometere mot flokken. Det var lettere sagt enn gjort. Lyng og våte partier sugde energi fortere enn vi beveget oss fremover. Så da måtte vi enda høyere opp, slik at vi fikk gå i mer ur og tørre partier. Det var is i lyngen og skarp vind. Selv om det fortsatt var august så var det værhardt i fjellet, og det er slik reinsjakt skal og kan være. Å få alle årstider på en dag er ikke uvanlig. Så vi hadde pakket med oss gode klær, og skift lå klart i sekken til en eventuell lengre pause. Svettedampede og klamme klær blir fort ubehagelige om man ikke har med seg tørt skift til kaffepausen. 

Vi diskuterte vindretningen som stod rett mot flokken, som nå var 2 km unna oss. Det skulle vel gå bra. Vi hadde kommet oss såpass høyt at reinen var under oss i terrenget, samt at det var en knaus vi kunne gjemme oss bak og krype over når vi kom nær nok. På vei mot kanten støkket vi to simler som øyeblikkelig ringet rundt flokken og fikk de på beina. Fordelen med det var at de trakk mot oss, og alt vi trengte å gjøre var å vente på at de skulle komme nær nok. 

Det var en grei størrelse på flokken, men det var stort sett bare simler, med unntak av ett par kalver. Kalven i seg selv er ofte ikke lett å få fri, og når det i tillegg er så få av dem så blir oppgaven gjerne enda vanskeligere. Men til slutt så kom det en kalv fri, helt bakerst i flokken. Den var stadig i bevegelse så jeg kunne ikke trekke av med en gang. Og ved noen anledninger stilte den seg bak andre dyr også. Typisk! Til slutt kom den fri og stoppet opp 2 sekunder for mye. Jeg trakk av. Kalven var ferdig. Den måtte bli med ned fra fjellet igjen, sammen med to jegere som hadde hatt kjempe hell på denne turen. Men først ble det en god pause. Vi skulle spise mat, sjokolade, drikke kaffe og nyte turen. Når alt dette var gjort la vi oss ned i lyngen og døsa litt. Skikkelig «gutta-stemning».
Vi ble ikke kontrollert denne dagen, vi var helt alene. Det var greit, ting gikk litt sakte, men sekkene ble pakket og pakkrammen blir lesset opp med en fin reinkalv. Alt skulle være med ned igjen. Kjøttet er jo en selvfølge, men skinnet skal også bli brukt. Det blir lagt i fryseren i påvente av å bli garvet. Heldigvis ble vi kvitt en del snacks og kaffepulver. Det lettet jo sekken noen gram. 

Jeg bar alt selv. Det er jo en del av jakta føler jeg. Hele strekka tilbake hadde jeg pakkrammen på sekken. Joar hadde kameraet og børsa mi, og fløy som en nyforelsket liten tenåringsjente bortover sletta. Jeg var mer dryg i farta. Litt mer varsom hvor jeg tråkket med den ekstra vekta. Det er ikke veldig tungt å ha med seg en kalv ned, og børen i seg selv er ikke noe kjempeproblem. Men etter hvert som man blir sliten og skal gå nedover i ulent terreng er det best å passe på hvor en plasserer bena. 

Etter noen kilometer møtte vi på noen hyggelige jegere som nettopp hadde kommet seg opp på fjellet. Vi satt oss ned og slo av en prat. Det er alltid hyggelig å treffe nye folk på denne måten. Da vi skulle reise oss igjen kastet jeg inn håndkledet og spurte om ikke Joar kunne ta børen min det siste stykket til bilen. Det var ikke så veldig langt, vi kunne se bilen godt fra der vi tok siste rasten. Men det føltes godt å slippe vekta det siste stykket. Trygt nede ved bilene ble det et kjapt klesskifte og en liten prat før vi dura ned til nærmeste bensinstasjon hvor vi hev nedpå en stor burger. Den smakte meget godt etter en lang dag i fjellet. 

Slike turer setter seg. Mange har kanskje sett Joar og meg på tur før, og jeg kan love dere at jeg har det like moro som det ser ut som. Joar er en fryktelig god kompis som alltid er blid og smitter med godt humør og masse kunnskap. Det er halve greia, å få komme seg ut med gode venner som er med og deler disse opplevelsene. I tillegg så er han en god jeger som leser dyrene og terrenget godt, og det kom meg til gode denne dagen. Tusen takk for turen! Dette var en skikkelig høydare for meg og jeg gleder meg til høstens videre eventyrer der minnebanken skal få fylles med nye historier og spennende jaktsituasjoner. 

Med vennlig hilsen Joakim Pettersen    //    (@jegerbloggen)