Drømmejakt i Sør-Afrika
For mange er det å jakte utenlands en stor drøm som kanskje sent i livet går i oppfyllelse. Det er dyrt, det er spennende og det er ikke for alle. Her forteller Jaktia PRO Team Jeanette om sin drømmejakt i Afrika, og hvordan hun opplevde sitt livs største jakt.
Siden jeg var liten har Afrika fascinert meg stort, med sine fantastiske flotte dyr og storslåtte natur. Jeg glemmer aldri da jeg var på besøk hos noen i tenårene som hadde et flott sebraskinn i stua si. Det var ikke akkurat vanlig å se i husene bortover der vi bodde, men noe helt spesielt fenget meg ved det. På skolen skrev jeg oppgave om Afrika og sebraer. De flotte unike dyrene der ingen var like i mønsteret akkurat som våre fingeravtrykk.
Etter at jeg selv tok jegerprøven, har det ikke vært noen tvil om hva den store drømmen min har vært. Jeg har sikkert fått spørsmålet en million ganger om hva min drømmejakt hadde vært om jeg kunne velge fritt, og jeg har aldri hatt noe annet svar enn Afrika og sebrajakt. Aldri har jeg hatt noen annen stor fasinasjon ved å reise på jakt andre steder i verden heller. Drømmen har vært så stor at selv om det skulle vært min aller siste jaktdag var det dette jeg ville.
Jeg og mannen min Jan Robert har ikke vært på noen bryllupsreise etter at vi giftet oss i 2017 og vi begynte å forhøre oss med folk som hadde vært og jaktet i Afrika. Det var ingen tvil om at både landet og jakten i Afrika hadde fascinert svært mange. Ordtaket vi hørte mye var: «En gang Afrika - alltid Afrika». Vi begynte å forberede oss på at hvis vi en gang skulle dra, så ville vi nok helt sikkert tilbake en gang.
En god venn av oss i jaktmiljøet hadde vært i Afrika mange ganger, så det var veldig naturlig å spørre han om råd og reisetips om hvor vi burde dra. Det finnes en hel jungel av reisefirmaer som tilbyr alle typer jakter, både i Afrika og andre steder i verden. Det som virkelig satte fart på sakene var at vi spurte jaktkameraten om han ikke ville bli med oss på tur, og han svarte raskt ja. Kort tid etter hadde vi booket flyreise og stedet vi skulle reise til. Vi gledet oss som noen små barn på julaften!
En gjeng på seks personer sto klare på Gardermoen i starten av februar 2020. Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse! Vi hadde sett på omtrent alle Youtube-videoer som ligger ute fra alle slags Afrikajakter, Googlet hvert eneste dyr, Googlet stedet/byene vi skulle til, sett på reiserutene frem og tilbake og kjøpt alt vi trengte til en sånn type tur.
Reisen nedover gikk eksemplarisk, vi fløy på natten og det var jeg egentlig veldig glad for. Vi ble hentet på flyplassen i Port Elisabeth og allerede da vi kjørte mot lodgen fikk vi sett en masse dyr på veien. Turen fra flyplassen til lodgen var nesten som å være på safari, mange av de dyrene jeg hadde drømt om å se fikk jeg sett allerede på den turen.
Da vi kom frem ble det mye prat om hva slags dyr vi kunne tenke oss å jakte på. Sebra var det jo ingen tvil om, men jeg hadde også sett meg ut noen andre dyr jeg kunne tenke meg å jakte på når vi først var der nede. Jeg var veldig fasinert av både sabel antilope, impala og springbukk.
Vi brukte lang tid dagen etterpå til å finne en sebra, og vi drev walk-and-stalk på en i mange timer uten hell. Det var busker og kratt i akkurat passe størrelse til at jeg ikke fikk noen ordentlige skuddmuligheter på den. Det skulle ikke være så lett, men jeg hadde aldri et ønske om at jakten der nede skulle være lett heller. De jaktene som har vært mest krevende er faktisk de jaktene jeg husker best og sånn er det nok for mange andre også.
Mitt første dyr ble ikke en sebra, jeg drev walk-and-stalk i lang tid på en kjempefin sabelantilope. For et fantastisk flott dyr, virkelige et skue for øyet! Mitt første felte dyr i Sør-Afrika ble dermed denne sabelen. I mellomtiden fikk jeg også skutt en flott impala og springbukk. En liten stund var jeg nesten bekymret for at jeg måtte reise hjem uten drømmesebraen. Likevel så kløp jeg meg selv i armen flere ganger i løpet av turen og tenke mange ganger på hvor heldig jeg var som fikk oppleve dette. Jeg var rørt, takknemlig og helt oppslukt av alt vi fikk oppleve. Sånne opplevelser setter følelser i sving når det er noe du har drømt om så lenge.
En av dagene var vi og jaktet i fjellene. For min del var det veldig bratt, jeg er nemlig ganske høyderedd. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk oppleve det også. Jeg hadde ikke sett for meg at det kunne være så vakkert. Vi spiste alle sammen lunsj etter en vellykket dag i fjellet med en helt fantastisk utsikt og deilig vær.
Den nest siste dagen skulle jeg bruke til å jakte sebra. Vi reiste til et sted der vi hadde sett flere sebraer i flokk, men det var flere hopper med føll i magen. Derfor måtte vi være helt sikre på at vi fant riktig kjønn. Det gjorde at vi måtte studere dyrene lenge og nøye. Og sebraer er stadig på vakt og merker deg ganske raskt, så en hel flokk med sebraer forsvant brått i rekordfart før vi i det hele tatt hadde rukket å få en oversikt. Vi gikk langt før vi omsider så en sebra som gikk alene med tre giraffer. Sebraer som går alene med giraffer var i følge de lokale som regel utstøtt fra flokken og ofte var dette eldre hingster.
Igjen drev vi walk-and-stalk i timesvis etter en sebra som vi ikke visste kjønnet på. Giraffer ser godt og uansett hvor forsikte vi bevegde oss så spottet de oss fra lange hold. For å komme nærmere måtte vi bevege oss i tetteste bushen for å klare å komme oss til skuddhold. Vi gikk ned så store bratte stup at jeg på et tidspunkt der var usikker på om min helseforsikring ville dekke de skadene jeg eventuelt hadde fått hvis jeg hadde falt ned. Men vi fikk akt oss ned og vi kom endelig ut av kratt og tornebusker der vi kunne se de tre giraffene, men ikke sebraen selvfølgelig – litt oppgitte. Hadde vi mistet den? Neida, vi klarte endelig å spotte den bak en busk hvor de tre giraffene sto. Det var sterk vind som jeg måtte ta hensyn til når den beveget seg frem. Jeg skjøt sebraen midt i bogen og den falt ned, den følelsen som gikk gjennom kroppen akkurat da var bare helt utrolig.
Da jeg kom frem til sebraen kom alle følelsene frem, drømmen om Afrika og sebra var ikke lengre en drøm men en virkelighet. Jeg felte noen tårer før jeg klarte å samle meg, igjen og igjen kunne jeg se for meg hele situasjonen og hvor hardt jeg hadde jobbet for å klare å få denne sebraen. Det dyret jeg måtte jobbe mest for var sebraen. Det er akkurat slik jeg liker å jakte. Jeg får aldri den samme emosjonelle følelsen hvis det blir for enkelt. Guiden vår var redd jakta ble litt for mye og spurte gjentatte ganger om vi skulle gi oss eller om det gikk bra å fortsette. Jeg kunne ikke fått sagt det nok, det var akkurat slik jeg hadde sett for meg. Jeg måtte jobbe hardt og som det pleier å være når man må jobbe for det – verdt hver eneste time og hvert eneste skritt. Nå skal jeg også ha sebraskinn under stuebordet.
Dagen etter fikk vi helikoptertur over savannen, der vi så alle slags dyr. Turen var dermed komplett for min del og jeg hadde fått oppleve akkurat det jeg hadde drømt om. Etter alle inntrykkene tok det litt tid å fordøye det hele, før en innser hva en faktisk har vært med på. Før vi reiste hjem visste jeg allerede at vi en dag skal tilbake, jeg hadde forelsket meg helt i Sør-Afrika. Og ikke uventet planlegges en ny tur.
Hvis du leser dette og har lyst til å dra til Afrika på jakt må du også være klar over at det suget om å dra tilbake alltid vil være der. En gang Afrika - alltid Afrika!
Tusen takk for en fantastisk tur som ga meg minner for livet!
Med vennlig hilsen
Jeanette Sveen