Den bratte læringskurven!

Jeanette fra Villmarkslivparet forteller sin historie – de nye rutinene, hundene, treningen og den bratte læringskurven.

 

Jeg er odelsjente på en gård i Fredrikstad hvor familien min på begge sider har jaktet i generasjoner. Min største inspirasjon har vært min mormor som var jeger i mange år, hun tok med meg ut i skogen på jakt med hundene sine og dette skapte god minner jeg aldri vil glemme. Jeg har alltid hatt veldig stor interesse for hund og vært oppvokst med Norsk elghund grå hjemme. Når man har hatt en slik oppvekst som jeg har vært så heldig å få med både jakt, fisk og naturopplevelser, så var det ingen tvil om at jeg også skulle bli jeger.

Med jegerprøven i boks forsto jeg raskt at jeg som mange andre hadde blitt bitt av jakt basillen. Jeg ble deretter leder for jentene, kvinnekontakt og jegerprøve instruktør i den lokale jeger og fiskeforeningen.

Når jeg møtte Jan Robert trodde jeg at jeg var godt forberedt på hva livet hans dreide seg om når det kom til jakt, men så feil tok jeg. Selv har jeg bare vært vant til å ha jakten rett utenfor husdøren og jeg hadde aldri hatt mer enn en jakthund i hus. Når Jan Robert og jeg ble sammen hadde han 3 jämthunder og jeg fikk høre at dette egentlig var for lite utfra antall elg som skulle skytes hvert år. Hundestallen var det første som måtte oppgraderes på gården.

Livet ble snudd opp ned, det A4 livet jeg var vant til å leve var brått historie. Det eneste som sto igjen av mitt A4 livet var at jeg hadde ungene mine 50% som jeg også hadde før jeg traff Jan Robert. Men både mentalt, fysisk og psykisk har jeg utviklet meg mye på disse årene. Det å bo sammen med en person som har en så ekstrem jernvilje og tørr å satse alt for å komme dit han vil, det tror jeg ingen klarer å forberede seg 100% på. Det handlet om å følge drømmen sin 100% og tørre å satse både tid, penger og energi på den lidenskapen man har.

Ikke hadde jeg den kunnskapen jeg sitter igjen med nå når det kommer til hunder. Jeg har lært masse om målbevisst trening tilpasset hvert enkelt hund, kunnskap om hundekroppens anatomi/ fysiologi og riktig ernæring for at hundene skal yte maks som er en nøkkel til suksess for å nå de målene men ønsker å oppnå. En hund som skal henge med hver eneste dag i over 100 dager i strekk trenger å være i god form, men ikke er det bare de som trenger å være i god form.

For å klare å gjennomføre en lang jaktsesong i store veiløse terreng må man ha lagt igjen tid med trening selv også. Det var hardt for min kropp som har vært idrettsutøver på et høyt nivå tidligere. Selv har jeg stått å kastet opp flere enn en gang midt i jaktterrenget løpende etter Jan Robert, hund og elg. Forskjellen før og nå er at gnagsår og melkesyre har fått en helt annen dimensjon, det handler om å yte maks ikke bare for oss selv men også for å lykkes for/med hundene våre.

Daglig treningen av hundene hver eneste dag gjennom våren og sommeren.

Akkurat nå har vi 6 hunder her på gården, alle med hver sin fantastiske personlighet og egenskaper i skogen. Jeg har aldri vært så interessert i stamtavler før Jan Robert kom inn i bildet, men jeg forsto raskt at det var noe han interesserte seg stort for. Istedenfor å lese bok på senga satt han og studerte stamtavler, avl og genetikk. Etter hvert som vi skaffet oss hunder sammen ble interessen større fra min side også og det tok ikke lang tid før vi satt med hver vår pc på kvelden og studerte stamtavler fra hele Norden. Sammen la vi ned 358 mil i bil for å hente avlstispa vår i Finland og det har i etterkant blitt mange flere turer til Finland for å hente hunder med de egenskapene vi ser etter.

Når det kommer til selve jakten er jeg og Jan Robert svært forskjellige, men det handler nok også om at jeg er kvinne og han mann. Han har alltid hatt en ekstrem jaktlyst som jeg ikke har sett hos noen andre tidligere og dette må man kanskje ha hvis man skal være ute 150 dager i strekk. Hver eneste dag 365 dager i året gjør han ett eller annet som har med jakt å gjøre, enten om det er å studere kulebaner, ladetabeller, avl, jaktterreng eller å trene hundene (og gjerne alt på samme dag også). Jan Robert trenger svært lite søvn og kan jakte fra morgen til kveld mens jeg trenger å hvile innimellom slagene. Jeg tar meg gjerne en runde alene i skogen med dreveren for å koble av litt innimellom.

Den gode følelsen av å lykkes med hundene på jakt.

Vi legger ned mye tid på skytetrening hvert år, skuddsjanser er ikke noe som kommer av seg selv. Du må ta dem! Jeg har hatt en utrolig stor utvikling på dette området også. Fra å ha gått fra å være tryggest på liggende/sittende skyting til å bli trygg på raske stående skudd. Det handler om å tørre utfordre seg selv hele tiden for klare å se en utvikling, heldigvis har jeg hatt god drahjelp hele veien for å bli bedre og tryggere på meg selv. Jeg har selv vært der at jeg ikke alltid har trivdes på skytebanen sammen med en masse mannfolk. Men det er hyggelig å se at flere jenter, kvinner og damer kommer å skyter på banen og at vi er mer akseptert nå enn før. Det er masse hjelp og støtte i mannfolka på skytebanen.

Har du skutt, må du vomme :) Aldri har jeg vommet så mange elg.

Man blir aldri utlært og det handler om å komme seg ut av komfortsonen som mange befinner seg i, det er der livet starter. Jeg startet selv i trygge omgivelser, men nå jakter jeg som oftest i villmarksterreng der jeg kanskje aldri har vært før. Det gir meg en enorm frihetsfølelse, spenning og en helt annen nærhet til naturen enn det jeg har hatt tidligere. Det å smyge seg inn i los på slike terreng gir en ekstra spenning, fordi du er helt uvitende på hva som egentlig venter deg…

Jeg har hatt en svært bratt læringskurve som har gjort at jeg er en mye tryggere jeger enn jeg noen gang har vært og tryggere skal jeg bli. Og uansett hvor du befinner deg i din egen læringskurve ønsker jeg deg lykke til og råder deg til å ta til deg alt du kan av informasjon og råd fra andre erfarne jegere. Skitt jakt!

Med vennlig hilsen

Jeanette Sveen, Jaktio Pro Team